Hva er egentlig et domene? Den enkleste forklaringen er å sammenligne det med et bokmerke i en telefonkatalog. Ved å benytte dette bokmerke, så kommer man til et «telefonnummer» på internett.
dittdomene.no istedenfor 195.159.29.35
Et domenenavn kan sees på som et litt avansert telefonnummer. Oppbyggingen er ganske logisk, hvor du har først et «navn», og en endelse som spesifiserer et land eller en kategori.
Menneske husker lettere ord enn lange tallrekker. Derfor brukes domenenavn istedenfor lange IP-adresser for å navigere på internett. Domenenavn.no er lettere å huske enn 195.159.29.35.
Akkurat som med et telefonnummer så kan et domene kun ha en eier. Hvem som eier domenenavnet er registrert i WHOIS-registre. På grunn av GDPR og andre personvernlovgivninger har innsikt i disse registrene blitt begrenset de siste årene, slik at det ikke er like enkelt å finne ut hvem som faktisk står bak de ulike domenenavnene.
Det som kommer bak domene…
Et domene består hovedsakelig av to deler. Den første delen er et alias, og den andre delen enten er landspesifikk eller gruppespesifikk. I Norge er det .NO som oftest er bak aliaset, slik som domenenavn.no.
Det finnes tusenvis av forskjellige toppnivådomener – altså det som kommer bak punktumet. De mest populære endelsene på domenenavn i Norge er
- NO
- COM
- AS
.AS er faktisk Amerikansk Samoas nasjonale toppnivådomene! Men på grunn av at det er sammenfallende med forkortelsen til aksjeselskap, så er det veldig populært i Norge.
Bak et domenenavn så er det en fil som bestemmer hvor på internett du skal pekes til. Ettersom et domene kan brukes til flere ting, må denne filen inneholde informasjon om de forskjellige bruksområdene. For eksempel kan et domene brukes til å peke til en hjemmeside eller sende elektronisk post (e-post).
Telefonkatalog
For å vite hvor trafikken mot et domene skal gå må det hente informasjonen fra en «Navnetjener» (forkortet NS). Dette er en fil som inneholder opplysninger for hvor domene skal sende deg, om det er til en hjemmeside eller en e-postadresse.
Selve filen som ligger på navnetjeneren kalles en sonefil. Dette er på en måte telefonkatalogen til domene, hvor innholdet definerer IP-adressen til hjemmesiden, hvilken mailserver som skal brukes, men også andre funksjoner som omfatter sikkerhetsaspekter.